Som hos mennesker er det store forskjeller mellom hamsterindivider når det gjelder hvor lett de har for å bli syke, hvordan de håndterer sykdom og hvor lett det vil vises. Et særlig problem for oss når det gjelder små dyr – “byttedyr” i vill tilstand – er at de vil gå aktivt inn for å skjule svakheter. Det er en av grunnene til at det kan være svært vanskelig å se om en hamster er helt frisk eller ikke. Videre er det et problem at sykdom utvikler seg hurtig hos hamstere, slik at vi må handle raskt når symptomer først begynner å dukke opp.
Her finner du informasjon om hvordan du best kan forebygge sykdom hos de små. Under Generelt ligger også en detaljert sykdomsliste, over to deler (a-g og h-å).
Helsesjekk
For å oppdage eventuell sykdom tidlig er det lurt å utføre jevnlige helsesjekker hjemme, og dette kan gjerne gjøres ukentlig, for eksempel i forbindelse med burvask.
Undersøk kroppen grundig, se i ører etter møkk eller tørr hud, stryk over pelsen og kjenn etter klumper eller uregelmessigheter, se på analåpningen, duftkjertler, tenner og klør. Øynene skal være kvikke og oppmerksomme. Det er også lurt å veie hamsteren, for slik å kunne registrere eventuelle vektendringer. Vekttap hos hamstere som har vært normalvektige er gjerne et sykdomstegn. Hvis tennene eller klørne er for lange må de klippes, men klipp aldri så langt inn at du treffer nerven. Tennene må være korte nok til at hamsteren kan gnage og tygge maten uten problemer. Når klørne er for lange gjør de en rund bue som tvinger tærne ut til siden når hamsteren trår ned.
Sykdomstegn
Ofte oppdager man sykdom ved at noe endrer seg: Hamsterens utseende, matlyst, oppførsel, dovaner og så videre. Her er noen av de vanligste sykdomstegnene, de kan opptre alene eller flere kombinert:
-
Endring i spise- og drikkevaner, som sviktende matlyst eller økt drikking.
-
Vekttap.
-
Endring i dovaner eller farge, konsistens og mengde på avføring og urin.
-
Møkkete bakende, i området rundt anus.
-
Endring i oppførsel, som apati eller økt aggresjon.
-
Tørre eller rennende øyne.
-
Rennende nese.
-
Nysing, hvesing og hosting.
-
Sikling.
-
Økt kløing.
-
Endret kroppsholdning, som kroket kroppsholdning.
-
Sviktende balanse og koordinering.
-
Endring i pelsen, som et «uflidd» utseende, hårløse flekker eller generelt pelstap.
-
Endring i søvmønster, gjerne en betraktelig økning i antall sovetimer.
-
Kuler eller abscesser.
Se kryssreferansen for symptomer!
Medisinering
Noen ganger er det nødvendig å behandle hamstere med medisiner, men dette må alltid skje etter råd fra lege. Bruk aldri medisiner foreskrevet til mennesker eller andre dyr uten å rådføre med veterinær først. Ved bruk av antibiotika kan hamsteren få litt løs mage. Søk om råd hos veterinæren og forsøk i denne tiden å holde nye matvarer samt ferskmat til et minimum. Hvis hamsteren nekter å spise medisinen sin kan denne ofte smugles inn gjennom mat: Babygrøt, fruktmos, yoghurt eller annen bløt mat. Ikke bruk mer mat enn du vet den lille kommer til å spise opp.
Når mennesket blir syk
Enkelte sykdommer kan smitte fra menneske til hamster, og særlig i tilfeller med omgangsyke og forkjølelse bør du være ekstra forsiktig ved håndtering av hamsteren. Sykdommer som e rvanlig for oss kan raskt bli mer alvorlig for de små - potensielt livstruende. Vask hendene godt og unngå unødvendig håndtering. Hvis andre i husstanden kan ta seg av det nødvendige stellet er det godt.
Avlivning
I noen tilfeller vil hamsteren være så syk at det beste du kan gjøre for den lille er la henne få slippe, men en slik avgjørelse må alltid tas ut fra hensyn til hamsteren. Å avlive et dyr for å slippe veterinærkostnader eller stress med å pleie et sykt dyr kan ikke forsvares. Hvordan du vet når det rette tidspunkt er er individuelt, og ulike hamstere vil ha ulik måte å kommunisere hva de selv ønsker. Avlivning bør alltid skje i samråd med veterinær, og hos en veterinær. Du kan selv velge om du vil sitte med vennen din mens bedøvelsen og den siste sprøyta settes.
Kilder:
P. Bartlett: Hamster Handbook
C. Logsdail, P. Logsdail og K. Hovers: Hamsterlopaedia