Velkommen hit!

Gnagergleder er drevet av en smågnagerentusiast som heter Heidi. Formålet med nettstedet er at det skal gi pålitelig informasjon om stell av hamstere, rotter og mus.

Hver artsgruppe har her sin egen kategori i menyen over, hvor det bare er å klikke seg frem til det temaet du vil lese om. Under den generelle delen vil du finne informasjon som er felles for alle artene.

Om du ikke finner det du leter etter gjennom menyen, kan du bruke søkefunksjonen øverst til høyre, men du er også velkommen til å stille meg spørsmål gjennom kontakt-skjemaet eller i kommentar-feltet på forsiden.

Psykisk helse

Syrisk hamster. Foto: Sqrt

Hamsteres psykiske helse er et område som sjelden blir viet mye oppmerksomhet. Noen vil til og med påstå at så små dyr som hamstere ikke har så mange følelser og derfor ikke kan få psykiske problemer, men deler av den forskningen som finnes om dette motsier denne påstanden kraftig. Mange hamstere har problemer med stress og kjedsomhet, de kan bli deprimerte, individer fra de sosiale artene kan sørge seg ihjel etter tap av livspartner, de kan utvikle tvangsnevroser, de kan være ensomme. Hamstere har i det store og hele et vidt spekter av følelser, noe som gjør ansvaret tilknyttet det å ha ansvaret for hamstere til et enormt et – man har det overordnede ansvaret for et levende vesens helse og livskvalitet.

Vi kan åpenbart ikke spørre hamstere rett ut om hvordan de har det, så de beste målene vi har for psykisk helse blir faktisk fysisk helse og særlig atferd. Heldigvis, med godt stell og muligheter for utfoldelse, ser mange hamstere ut til å oppleve sin tilværelse som tilfredsstillende. Det er likevel særlig noen problemer som har gjort seg gjeldende for flere hamstere – og deres respektive mennesker:

Aggresjon som uttrykk for frykt

De aller fleste hamstere biter menneskene sine litt i begynnelsen. Noen vil bare smake på og undersøke hva de store hendene er for noe, mens andre biter for å forsvare seg – av frykt. Det er slik også forskjell på bitt, da det kan kommunisere ulike ting, og dette ser man enkelt ved å bedømme kraften bak bittet og de ytre omstendighetene som kroppsspråk.

Mens de fleste hamstere venner seg av med biting, er det noen som bare fortsetter. Man forsøker å vinne tillit, men hamsteren fortsetter å bite, og uttrykker seg ellers med et svært aggressivt kropsspråk, eller et som oser av frykt. Uavhengig av dette, er mange enig i at aggresjon i form av biting sjelden forekommer fordi hamsteren er «slem», men fordi hun er redd og ut av denne frykten kommer trangen til å forsvare seg. Men hvorfor er hamsteren redd? Om hamstere, som mennesker, kan arve psykiske lidelser eller en tilbøyelighet for dette er noe vi vet lite om, og fordi vi ikke har mulighet til å faktisk spørre, må vi nøye oss med å se på hvert enkelt tilfelle og se tilbake på mulige hendelser som kan ha utløst en frykt eller generell angst. Ofte er der tilfeller av stressende situasjoner eller hardhendt håndtering – i verste fall mishandling – i fortiden.

Denne type aggresjon er noe som særlig forekommer blant hamstere opprinnelig avlet fram på masseoppdrett i utlandet, som så selger ungene videre til dyrebutikker. Disse hamsterne er gjerne født under svært stressende og lite stimulerende omgivelser, hvor de blir håndtert lite og i noen tilfeller heller hardhendt. Slike opplevelser kan prege hamsteren livet ut. Noen virker å ha det så vondt at avlivning kan virke som det mest medmenneskelige å gjøre, mens andre kan få et tilfredsstillende liv i et godt hjem. Viktig er det uansett å påpeke at håndtering av engstelige hamstere må skje på deres premisser, og tålmodighet er enormt viktig i møte med dem. Prosessen i å vinne deres tillit kan ta månedsvis, eller vare livet ut. Det er altså ikke en enkel oppgave, men når du vet at du gir hamsteren en ny sjanse og et godt hjem vil det alltid være verdt det.

Det er forøvrig viktig å understreke at den aggresjon som omtales her er aggresjon rettet mot mennesker, og ikke den rettet mot eventuelle burkamerater. Vi bør være svært mye mer tolerante overfor aggresjon rettet mot oss enn den mot artsfrender, da de igjen kan lide under denne oppførselen.

Kjedsomhet

hamster-knotte-sitter-i-roKjedsomhet er også et problem en del hamstere sliter med, og det bunner i det åpenbare: For lite å aktivisere seg med! Det kan vise seg på flere måter, gjennom apati, aggresjon, intens sprinkelgnaging eller generelt avvikende atferd. Apati er et særlig problem, og grunnen at det ikke nevnes som et enkeltfenomen her er fordi det gjerne et et symptom på en underliggende årsak. Følelsen av apati kan oppleves ille nok, men det byr også problemer ved at hamsteren mer eller mindre kan gi opp å leve – for eksempel ved å slutte å spise. Det er absolutt noe som må tas alvorlig.

Boten på kjedsomhet er åpenbar; Å forsøke å finne årsaken, men det er viktig å handle raskt. Som hos mennesker kan én enkelt hendelse eller følelse utløse noe som blir større enn den opprinnelige følelsen, slik at oppførselen og symptomene vedvarer. For å forebygge kjedsomhet er det viktig med et leveområde (eventuelt bur) som er stort nok og som inneholder et variert utvalg av leker og muligheter for lek for hamsteren, samt å passe på at hamsteren får nok tid til frittløping og utforskning. Viktig er det også å merke seg at ulike hamstere har ulik terskel for kjedsomhet, og noen krever langt mer av mennesket sitt enn andre.

Stress

Ikke bare er hamstere - særlig dverghamstere – svært utsatt for stress, men de er også nokså dårlige til å håndtere stress. Det er derfor viktig å legge opp til en tilværelse med så lite stress som mulig, samt muligheter for stressmestring. For mange hamstere virker det som om gnaging og mosjonering på et løpehjul hjelper godt.

De største syndene på dette området er å utsette hamstere for større og brå endringer. Reise, flytting, nye mennesker, nye lyder og nye rutiner kan lett stresse hamstere, og er grunnen til at du gjerne bør gå varsomt fram med nye hamsterinnflyttere. Siden hamstere er svært skeptiske mot inntrengere kan også andre dyr stresse dem. Videre liker de fleste hamstere å ha det slik de har det, gjerne med faste rutiner. Dette betyr ikke at hamstere ikke liker variasjon, men alle hamstere har en terskel: Noen er svært åpne, mens andre mer skeptiske i møte med noe nytt. Her må du årvåkent prøve deg fram!

Det beste du kan gjøre for å forebygge stres, er å gi godt stell for å styrke deres fysiske helse, og arbeide for at hamsteren skal kunne kjenne seg vel i sine omgivelser.

Depresjon

Vi vet at hamstere kan bli deprimerte, men vi vet lite om hvordan de opplever denne tilstanden. Vi vet heller ikke mye om akkurat hva som kan utløse depresjon hos hamstere, og hvor stor generell tilbøyelighet de har for denne psykiske sykdommen. Det vi vet er at den kan utløse en sterk apati, og at de kan bli så hardt rammet at de mister sin vilje til å leve.

For å forebygge psykiske lidelser hos hamstere er – som nevnt så mange ganger – godt stell viktig, og hamsteren bør ha gode muligheter til å utfolde seg. Det finnes mange ulike måter å holde hamstere i hjemmet på, men det vi aldri må glemme er at hamstere er akkurat det, og hver art har sine særegenheter som det må gjøres rom for – også i fangenskap. Videre vet vi også at dagslys er svært viktig. Selv om hamstere er nattdyr registrerer de endringer i lyset, og holdes de i rom uten tilgang på dagslys kan det få alvorlige konsekvenser.

Tvangshandlinger (“stereotypisk atferd”)

Sprinkelgnaging

Sprinkelgnaging

Hamstere er i stor grad vanedyr, og om alt er vel og bra, har de også gjerne faste rutiner for de fleste aspektene av et hamsterliv. Kanskje fordi de er vanedyr, kan indre problemer vise seg ved at vaner og tidligere vanlige aktiviteter utvikle seg til tvangshandlinger. For alle som setter seg inn i sin hamsters atferd og rutiner, vil en slik utvikling være svært enkel å se. De vanligste tvangshandlingene er sprinkelgnaging, løping fram og tilbake langs burveggen, voldsom kløing (gjerne på ett sted) uten tegn til de vanligste synderne for dette (hudirritasjon, parasitter og liknende) og ekstrem markering. Noen hamstere markerer så mye med flankekjertlene at de sliter av pelsen på sidene. Mulige årsaker kan være kjedsomhet som følge av for lite bur, for lite å aktivisere seg med, lite utetid, kjedsommelighet rundt mating.

En slik atferd kan være svært vanskelig å avvenne, men det første du kan gjøre er å prøve å gjøre hamsterens liv mer spennende og underholdende: Stort bur, mange leker og variasjon (ha gjerne flere som byttes på å være inne i buret), gjem mat rundt om i buret slik at hamsteren må lete slik som i vill tilstand. Utfordinger er svært viktig, og forskning på mus viser en sammenheng mellom dette og utvikling av hjernen, samt atferd.

Kilder:
Fritzsche: My Hamster
http://abcnews.go.com/Technology/Health/story?id=1385037&CMP=OTC-RSSFeeds0312

Foto:
Bilde av syrisk hamster av Sqrt.