Før vi skal se på hvordan vi kan vinne tilliten til mus, er det viktig å ha for seg hva vi faktisk kan vente av mus og hva begrepet «en tam mus» vanligvis sikter til. En grei tolkning av begrepet er at musene har tillit til at mennesket vil dem godt, og oppfører seg deretter. Hva akkurat dette innebærer varierer riktig nok veldig mellom de ulike museindividene – også mellom artene. Natalmusa lar seg generelt ikke temme like godt som fancymusa, da arten er relativt ny som kjæledyr, og kan sies å være mindre domestisert. De fleste mus blir tamme nok til å kunne løftes, bæres og kanskje klappes litt uten problemer, men ikke alle blir kosete slik som hannrotter kan bli. Her finnes det riktignok mange unntak.
Her er det også viktig å tenke på andre enden av skalaen, noen mus blir aldri helt håndtamme og det kan ha flere grunner: Noe ligger i genene, og det kan virke som om enkelte rett og slett ikke har de rette forutsetningene for å bli håndtamme. Videre spiller selvfølgelig også personlighet en rolle, ikke alle smågnagere har lyst på så mye kontakt med mennesket sitt, og er mer eller mindre fornøyd med seg og sine samboere. Ellers møter vi dessverre også på mus som på grunn av hardhendt håndtering eller andre vonde opplevelser har gjort dem engstelige – enten om det er en generell angst eller en angst og frykt spesielt rettet mot mennesker. Å vinne deres tillit kan være en langsom prosess, men innsatsen er aldri forgjeves. Særlig for disse er det viktig å la dem bestemme tempo selv. Husk at mus har en lav terskel for stress!
Den første dagen
Det er ofte lurt å ha buret ferdig innredet og på en fast plass før musene kommer i hus, men det er ikke et stort problem om det ikke er mulig. Flytter de inn med sitt vante bur vil dette lette på mye av stresset de kan oppleve i forbindelse med flytting. Ankommer musene i et reisebur bør dette settes åpent inn i buret, slik at de kan gå ut i buret etter eget tempo.
Den første dagen i nytt hjem bør musene få lov til å være i fred til å utforske sine nye omgivelser, enten om det er i deres vante bur eller om alt er nytt. Et nytt hjem vil alltid ha flere ting smågnagere må venne seg til: Stemmer fra ukjente mennesker, lyder fra huset, lukter, temperatur i rommet og kanskje er det andre dyr i samme husholdning. Noen foreslår å legge et håndkle over buret til neste dag, men det er ikke nødvendig, og du bør i så fall forsikre deg om at det ikke hindrer god luftsirkulasjon inne i buret.
For litt eldre mus, som omplasseringsdyr som alt er tamme, kan du gå litt fortere fram, men forsøk alltid å ta kontakt på musenes egne premisser og tving aldri til kos eller løft når de viker unna. Tålmodighet er alltid viktig, og kan faktisk gjøre at mus fortere blir tillitsfulle enn hvis de stadig stresses og løftes på ufrivillig.
Tilvenning
I dagene som følger kan du sitte mye ved buret, småsnakke i et mykt tonefall og la musene bli vant til sin nye samboers stemme og lukt. Smågnagere ser svært dårlig, og det er hovedsakelig etter lukt og lyd de navigerer og avgjør situasjoner. Ved å holde hånda inntil buret blir de vant til lukta – men pass fingrene! – og noen velger også å gi musene litt redemateriale med egen lukt på. Dette kan gjøres ved å gnikke små biter av papir mellom hendene for å overføre lukt på det.
Videre er godbiter også et nyttig verktøy under denne tiden. Mus flest er svært opptatt av mat, og mange har erfart at veien til musenes hjerte virkelig går gjennom magen. De første godbitene kan stikkes innimellom sprinklene, men etterhvert som de blir mer trygg på samboeren sin vil de etter hvert muligens våge seg til å spise godbiter fra hendene dine. Hold godbiten gjerne fast slik at de må være nær hånda for å få godbiten. Etter hvert kan du forsøke å klappe litt over ryggen mens de spiser, men du bør aldri tvinge seg på om de trekker seg unna. Trår du over streken kan nyvunnet tillit tapes, og temmingsprosessen vil trekke ut. Et lite obs! ved å gi godbiter er at litt overivrige mus lett kan ta feil mellom mat og finer, så det kan være lurt å holde i godbiten med neglene.
For mus i helplastbur eller terrarier kan disse tipsene være vanskelig å gjennomføre, da det å stikke hånda inn i buret før tillit er oppnådd kan føles som en kraftig grenseoverskridelse for dyrenes del. Så slikt fører gjerne til bitt. Alternativt kan du da ta musene med ut til et avlukket musesikkert rom, som et bad, sette deg ned med musene på gulvet, og la de løpe fritt på gulvet og oppsøke deg som de vil. Hold også fram godbiter og prat mye også her med en rolig stemme. En egnet løpegård eller et (tomt) badekar kan også brukes til dette formålet. Her er det uansett viktig at det foregår på et lite område, for det er svært lite morsomt å forsøke å få små mus som ennå ikke har tillit til deg opp fra gulvet og tilbake i buret. Det er viktig at ikke musene føler seg jaget.
Egnede godbiter kan være: Ferdiglagde godbiter som yoghurtdrops, gulost, usukret frokostblanding, agurk, solsikkefrø. Gi små biter så musemagene ikke fylles opp etter første godbit.
Husk! Tålmodighet, småsnakk og masse godbiter.
Håndtering
Det er litt uenighet om hvordan en best løfter ei mus. Noen mener vi bør løfte etter halerota, mens andre mener dette aller helst bør unngås. Uansett er alle enig i at det ved haleløft kun er aktuelt å løfte helt inn ved halerota, og ikke lenger ut: Å bli løftet etter halespissen gjør ikke bare vondt, men halen kan faktisk brekke av. Velger du å løfte etter halerota tar du et godt tak uten å klemme, og løfter musa raskt opp i håndflaten. En skal ikke bære musa rundt etter halerota, for det er ikke det mest behagelige løftet. Husk også at mus må behandles forsiktig, og ikke klemmes hardt eller holdes fast etter lemmene.
Ved bæring må også musa sitte trygt, og om det er fare for at hun hopper ut av hendene kan du finne alternative måter å bære på: Det mest behagelige løftet er om du bruker begge hendene og skuffer musa opp, som om du skuffer opp en mengde sand. Du kan så lukke hendene rundt musa. De liker huler, og så sant de stoler på deg vil slike hulrom føles trygge.
Før du skal klappe eller løfte ei mus er det lurt å forsikre deg om at hun vet om det. Siden de ser dårlig og i tillegg er ganske skvetne, bør du også unngå å uten videre løfte ovenfra. Litt nervøse mus tisser gjerne en del, så vær forberedt på litt våte hender i begynnelsen. Noen ganger kan også museurin sette flekker på klær som ikke går bort i vask. Mus som er klar for å bli hilst på vil gjerne stelle seg på bakbeina og snuse nysgjerrig i lufta, mens litt nervøse mus løper helst og gjemmer seg, fryser eller løper unna hånda. Er de riktig redde kan de vise tegn på aggresjon.
Løfting av de uvillige
Noen ganger må du løfte mus før de er klar for det, for eksempel for å rengjøre buret eller om tilvenningen skal skje utenfor buret, og for å ikke ødelegge framgangen, kan du bruke redskaper for dette. Legg en godbit i ei lita eske og la musa krype opp i denne. Løft så eska ut og sett på ønsket sted.
Kilder:
S. Shulman: The Mouse
S. Vanderlip: Mice
http://www.fancymice.info
http://www.petwebsite.com
http://www.miceandrats.com/miceas.htm
http://www.pet-care-portal.com/pet-mouse-care.html
Bilde:
Bilde av Arnaud Debonnel.