Latinsk navn: Praomys natalensis
Engelsk navn: African soft-furred rat
Størrelse: 15 cm lang kropp, 11 cm lang hale. Hannene er størst
Vekt: 60-80 gram
Kjønnsmodning: Ved 3 1/2 måneder
Graviditets varighet: Som regel 23 dager, mellom 21 og 26
Kullstørrelse: 6-12, men så mye som 22 har forekommet.
Levetid: 2 år for hunner, 3 år for hanner
Natalmusa går under mange navn, og refereres til både som mus og rotte fordi den befinner seg ganske så midt imellom disse både når det gjelder utseende og atferd. Før arten fikk sitt nåværende navn har den vært kjent som Rattus natalensis og Mus natalensis. I noen bøker vil arten fortsatt gå under disse betegnelsene. På engelsk er navnet african soft-furred rat, som ganske åpenbart viser til natalmusas silkemyke pels, som er noe lengre enn den til for eksempel husmusa.
Arten stammer opprinnelig fra provinsen Natal i Sør-Afrika, men er å finne over store deler av det afrikanske kontinentet, og er Afrikas vanligste gnager. De trives best i tørre savanner eller i mer tettbebygde strøk nær avlinger av korn og grønnsaker, noe bøndene ikke gleder seg over. Under gode forhold vil minst en tredjedel av deres daglige matinntak bestå av frukt og grønt. De trives riktignok ikke i større byer, og i Afrika er disse fortsatt svartrottas domene. Heller ikke er der mange natalmus i Vest-Afrika, hvor klimaet er fuktigere enn ellers på kontinentet.
Natalmusa er et kolonidyr, og bor i alt fra mindre til heller enorme kolonier i underjordiske huler. De er nattdyr, men i fangenskap tilpasser de seg mer dønrytmen til menneskene de bor hos, slik dverghamstere ofte gjør. Som en forutsetning for alle “erobrende” smågnagerarter er natalmusa meget tilpasningsdyktig, og er også i fangenskap mindre utsatt for stress og plager knyttet til miljøforandringer. Fordi arten er såpass lettstelt og reproduserer seg hurtig, blir natalmus i stadig økende grad drettet opp som slangemat. Når en søker etter informasjon om arten på nettet er det komplett umulig å ikke støte hovedsakelig på reptilsider, noe som ikke er videre trivelig for oss som er glad i smågnagere.
Stell og utstyr
Ulikt mange andre smågnagerarter er natalmusa overraskende lite opptatt av å markere territorier, og i fangenskap vil to eller flere hanner som regel kunne bo sammen uten problemer. En forutsetning er selvfølgelig et stort nok bur, men dette gjelder for alle grupper. Selv natalhanner som ikke er fra samme kull vil ofte la seg introdusere uten de helt store problemene. De kan riktignok være litt småbitete overfor mennesker, men dette kan betraktes som nysgjerrighet framfor aggressivitet. Om de løftes ufrivillig vil de lett bite. Her er det viktig å huske på at natalmusa først ble domestisert – som laboratoriemus – i midten av forrige århundre, de har derfor mer “vilt” i seg enn det for eksempel tamrotta eller fancymus har. Dette viser seg også i at de kan virke som ganske skvetne og nervøse små dyr.
Når det gjelder stell av natalmus er det lurt å gjøre seg orientert både på vanlig musestell (med henblikk på fancymusa) og tamrottestell, da du vil oppdage at du gjerne kan ta nytte av råd fra begge “leire”. Fordi arten er såpass mye større enn de fleste andre mus trenger de også et større bur, og det kan være sprinkelbur eller helplastbur. Husk at det skal være plass til minst to, for natalmus er som nevnt flokkdyr! Er helplastburet for lite vil de relativt problemfritt klare å gnage seg ut, men med et av størrelsen til Ferplast Duna (beregnet på kaniner og marsvin) vil de klare seg fint. Bruker du et slikt bur må du imidlertid bruke netting på burluka, fordi gitteravstanden her er for stor. Om du finner et bur med en passende sprinkelavstand - maksimum 1 cm - er et høyt sprinkelbur absolutt å anbefale fordi natalmus er såpass glade i å klatre.
Natalmus kjeder seg lett, og selv om burkamerater vil underholde hverandre må de likevel få rikelig med leker i buret. Her kan du bruke ulike sovehuler, hengekøyer, rør, småesker, kvister flettede kurver og liknende. Det er delte meninger om natalmus bør gis hjul eller ikke, men om det gis skal dette være et hjul med hel bunn, og hvor innerveggen er hel slik at halen ikke kan sette seg fast. Det bør også være stort, minst 30 cm i diameter.
En absolutt nødvendighet for natalmus er minst ett hus i buret hvor de kan sove. Enkelte hevder at redematerialet også må være lagt inn og tilrettelagt, fordi de ikke er særlig flittige bolbyggere, men dette er ikke min erfaring. Egnet redemateriale er avisstrimler eller strimlet do- eller tørkepapir. Det er delte meninger om hvorvidt huset bør være av tre eller plast. Plasthus er enkle å rengjøre, men bakdelen er at natalmus gnager mye, og dermed vil plastutstyr utgjøre en helsefare. Du kan derfor se dine små an, og selv gjøre en vurdering ut fra hvor mye de gnager.
Ofte vises natalmus til som luktfrie mus, og de lukter svært mye mindre enn mange andre arter, men det forutsetter et godt renhold fra din side. Burvask skal gjøres skikkelig, og som alltid er mye gjort med en egen musedo. Husk at natalmus er større enn mus flest og vil vokse ut av de minste dohjørnene. De fleste natalmus er svært glade i sandbad, og dette hjelper også en del på lukta, så la dette alltid være tilgjengelig i buret.
Natalmus kan med fordel gis en diett tilpasset rotter, men unngå for mye fett, da kan pelsen deres lett bli fettete. Pass på å alltid ha mat tilgjengelig, siden sultne natalmus både i vill tilstand og i fangenskap vil spise samboerne sine om de er sultne nok (!). Dette gjelder også hvis de ikke er fornøyd med den maten de har tilgjengelig. Særlig glad er de i fersk frukt og grønt, samt hirsekolber.
Natalmus kan få de samme sykdommer som alle andre mus, men er særlig utsatt for magekreft og den revmatiske sykdommen artrose.
Kilder:
http://www.svemus.org
http://goto.glocalnet.net/natal/indexsv.htm
http://homepage.ntlworld.com/jean.wright93/mm/mm.htm
http://aqualandpetsplus.com/Animal,%20African%20Soft%20Furred%20Rat.htm
Bilde:
Bilde av gruppe med natalmus av Visa Kopu.