At rotter er sosiale dyr kan ikke sies ofte nok; Vi må legge til rette for at tamrottene skal få bo sammen med artsfrender. Det er imidlertid ikke alltid det er mulig, noen rotter er for aggressive til å kunne bo sammen med andre, noen har på grunn av feilinformering fra dyrebutikker bodd alene så lenge at de ikke forstår hvordan de skal forholde seg til andre rotter, mens andre kanskje har smittsomme sykdommer som gjør at de ikke kan bo med andre på grunn av smittefaren. Uansett hva grunnen er, er det å ta hånd om en “alenerotte” mye mer tid- og ressurskrevende enn det å ta hånd om ett par er.
Tenk deg hva rotter er for hverandre; De passer på hverandre, leker sammen, steller hverandre, koser, sover sammen, spiser sammen og varmer hverandre. Når din rotte ikke har en kompis til å kunne fylle disse oppgavene, må du gjøre det. Jeg bor med to alenerotter, som overhodet ikke vil la seg introdusere overfor andre, og jeg har dermed gjort meg noen erfaringer om hvordan rotter som bor alene kan få et – under omstendighetene – optimalt stell.
Før jeg vil gå videre vil jeg først addressere skeptikerne. Når det snakkes om at rotter trenger artsfrender er det alltid noen som kjenner til en eller flere rotter som har bodd alene og “klart seg godt”. For det første finnes det alltid unntak fra regelen, så jeg tviler ikke på at enkelte rotter faktisk foretrekker et liv alene med menneskene sine, men disse tilhører likevel unntaket. For det andre er det ingen tvil om at rotter er sterke og robuste skapninger, og kan overleve det meste, men det er en stor forskjell mellom overlevning og livskvalitet. Gnagergleder handler nettopp om hvordan vi mennesker best kan legge til rette for at smågnagerne vi huser skal få et så godt liv som mulig, og da er “minimumsstell” rett og slett ikke godt nok. Alle undersøkelser peker i retning av at alenerotter er mer utsatt for depresjoner, stereotypisk atferd og fysiske helseplager enn det rotter i par eller flokk er.
Samvær
Når du bor med en alenerotte er det første du kan tenke over hvordan du i størst mulig grad kan inkludere den lille i livet ditt. Rotter er som sagt svært sosiale, og jo mer tid dere kan tilbringe sammen dess bedre. Bruker du bur bør dette derfor plasseres “der det skjer” i hjemmet, enten om dette er på kjøkkenet, i stua eller andre tilholdsrom. Det er viktig at rotta kan følge med selv når vedkommende må oppholde seg i buret. Forsøk også å legge til rette for mye utetid, og her blir rottesikring av hjemmet nødvendig. (Det kan du lese mer om her.) Hos meg står burene slik til at rottene fint kan gå inn og ut av sitt bur, så sant luka er åpen. Aleneboende rotter skal ikke være alene hjemme i mer enn noen timer av gangen.
Aktivisering
Aleneboende rotter er også mer avhengig av aktivisering enn samboende rotter, både i og utenfor buret. Når det gjelder buret er regelen som alltid et så stort bur som mulig, og dette skal ha en rik innredning; Hyller, hengekøyer, sovehuler eller hus, kurver, hengeleker, avispapirstrimler, pappesker eller hva det måtte være.
Utenfor buret kan dere leke sammen. Mange katteleker kan med fordel brukes til rotter og fisking etter mais eller andre godbiter er alltid gøy. Bruk fantasien!
Varme sovesteder
Fordi rotter i utgangspunktet sover sammen i klynger, og slik holder varmen, trenger alenerotter i enda større grad enn andre gode og varme sovesteder i buret. Dette kan være hengehuler i tekstil, doble hengekøyer (fleece varmer veldig godt) eller hus i plast eller tre med mye redemateriale. Husk som alltid å holde en jevn og god innetemperatur der buret er plassert.
Du kan eventuelt også lage en “lurekompis” ved å fylle ei liten brusflaske med varmt vann, tre over en tykk sokk og legge den på et stødig sted på bunnen av buret. Varmeflasker i gummi egner seg ikke fordi de fleste rotter vil gnage på dem og punktere flaska relativt raskt.
Kroppsvask
Det første vi må ta i betraktning er at rotter er bygget slik at de har et lite område i nakken de ikke når selv, og det må børstes over jevnlig med en mybustet børste – for eksempel en myk tannbørste – uansett hvor mye og ofte din rotte vasker seg. Men min erfaring tilsier at aleneboende rotter generelt sett kan virke å bli litt mer småskitne enn det samboende rotter blir. Hvis du merker tendenser til det hos din lille må rotta bades eller vaskes.
I utgangspunktet rådes det ofte mot å skulle bade rotter, fordi det også vasker bort de naturlige oljene i pelsen, men om rottene faktisk er litt skitne kan det igjen ha en mer negativ effekt på rottas naturlige bakterieflora enn en vask. Det er uansett viktig at du bruker en mild og uparfymert såpe - intimsåpe er faktisk å anbefale fordi det har en passende ph-verdi, men en uparfymert babysjampo går også greit. Når du skal bade en rotte er det best å ha ei lita balje med grunt nok vann til at rotta ikke kan drukne, og skylle over med en kopp etterpå. Pass på å ikke sjamponere hodet, slik at såpe ikke kommer i øyne eller ører. Vannet skal være lunka, som til et spedbarn, og rotta må tørkes godt over med et håndkle etterpå.
Flokkatferd
Rotter imellom har en spesiell type flokkatferd som de også kan praktisere overfor mennesker. Vanlig er det at rotter vil forsøke å “pusse” hodebunnen eller ørene til mennesket sitt. Fordi rotter er ganske hardhendte med hverandre kan dette være litt ubehagelig, og noen ganger vondt, men om du klarer å utstå det vil det være fordelaktig. Slik atferd betyr nemlig at du er akseptert som medlem av “flokken”, og du kan anse det som et tegn på at rotta er glad i deg.
En del opplever også ”kysseglade” rotter, og dette er igjen flokkatferd. I naturen må rotter passe seg for å ikke spise giftig og farlig mat, og av hensyn til mattrygghet vil rotter sleike hverandre i munnen for å undersøke hva de andre flokkmedlemmene har spist. Når din lille venn sleiker deg på munnen – eller forsøker å spre leppene dine med labbene - kan du se på det i den konteksten. Ikke alle er like komfortable med å ha en rotte romsterende i munnen sin (!), men mange vil la rotta “smake” på leppene.
Begge bilder av Peter Kemmer.