Latinsk navn: Rattus norvegicus
Vekt hunner: 250-350 gram
Vekt hanner: 450-600 gram
Lengde: Gjennomsnittlig 20 cm lang kropp; Halen er alltid kortere.
Kromosomer: 42
Kjønnsmodning: 5 uker
Graviditets varighet: 21 dager
Kullstørrelse: 6 – 12
Utvokst: 6 måneder
Levetid: 2-3 år, men 4 år forekommer også
Rotter tilhører musefamilien, men er en god del større enn mus flest, og når de ikke unngår hverandre er mus et naturlig byttedyr for rotter. Det finnes i overkant av 50 ulike rottearter i verden, men de fleste av oss kjenner kun til to: Brunrotta og svartrotta (Rattus rattus). Våre tamrotter stammer fra brunrotta. Disse kommer opprinnelig fra Asia, og svartrotta var den første til å berotte Europa, men måtte snart vike for den mer aggressive brunrotta.
Til tross for mange iherdige forsøk på å utrydde denne arten finnes brunrotta i dag over hele verden, og mange opplever dem som problematiske “skadedyr”, men de er ekstremt tilpasningsdyktige og har derfor overlevd. De kan tilpasse seg ethvert klima, reproduserer raskt, er dyktige klatrere, svømmere og gnagere og har høyt utviklede sanser som gjør det mulig å finne mat og bygge bol de fleste steder.
Grunnene til at rotter omtales som skadedyr er mange: De spiser avlinger, gnager på elektriske anlegg, hus og annet for millionskader årlig og sprer smitte. Det er ikke dermed sagt at rotter i seg selv er urenslige eller farlige, men byrottene som oppholder seg i kloakkanlegg vil bære med seg en del uheldige bakterier og parasitter som er skadelige. Det finnes altså ikke en egen “rottesykdom” brunrotta som art bærer med seg. Tamrotter som blir stelt godt med er ikke noe mer farlig eller urenslig enn hvilket som helst annet domestisert dyr.
Levesett og biologi
I vill tilstand bor rottene i underjordiske huler, kjellere, husvegger eller kloakksystem, og finnes over hele verden. Hverdagen består i mye søvn, matsanking, pelsstell, sosial omgang med de andre i flokken, samt at det går med svært mye tid til markering og undersøkelse av reviret. Særlig viltlevende brunrotter er svært mistenksomme av natur, noe som har bidratt til deres overlevelse, og de kan kalles neofobe. Neofobi er en frykt for alt som er nytt, enten det er mat, lyder, uutforskede områder eller fremmede rotter. Rotter er nysgjerrige, men noe av denne nysgjerrigheten og utforskingen av alt nytt må også til dels regnes som mistro over det nye.
Rotter er natt- og skumringsdyr, og beveger seg hovedsaklig utenfor rottebolet når det er mørkt. De har derfor ikke behov for et godt syn, og er nærsynte og fargeblinde, men de ser bevegelse svært godt. Til gjengjeld er de andre sansene høyt utviklet:
Luktesansen er svært godt utviklet, noe den må være siden rotter i stor grad kommuniserer via duft. Når to rotter møter hverandre snuser de på hverandres snuter og analåpninger for å ta rede på hvem den andre er. Duften som rottene skiller ut signaliserer overfor andre identitet, helse, alder og eventuell brunst. Rotter markerer også en del, både med duftkjertler og små urindråper, og dette gjør de for å markere territoriet og lage duftstier og kart for de andre i gruppa.
Hørselen er også god, og som hamstere og mus kommuniserer rotter vokalt på en så høy frekvens at vi mennesker ikke kan høre det. Likevel er noen rotter mer verbale enn andre, og særlig smertelyder er hørbare for oss.
Synlig for oss mennesker er også værhårene (vibrissae) på snuta, som de bruker aktivt til å føle seg fram med når de beveger seg.
Instinkter
Gnaging
Rotter tilhører gnagerfamilien, hvilket naturligvis vil si at de gnager, og har fire fortenner som vil vokse gjennom hele livet. Nå gnager ikke rotter for å slipe ned tennene, men for å undersøke, og bryte barrierer. For rotter i fangenskap er det viktig at de gis nok av gnagerleker, og mat og godbiter som gir god gnagemotstand.
Graving
Fordi rotter oprinnelig bor i underjordiske huler de graver selv er også et instinkt for graving selvsagt. Graveinstinktet er hos de aller fleste domestiserte rotter intakt, og det er derfor fint om du kan gi rottene anledning til å grave i støvfritt materiale.
Pussing
Rotter bruker mye tid på å pusse seg - børsting og rengjøring av pelsen. Da bruker de både labber og munn. Ved pussing sleiker de også på klørne innimellom mens de holder på. Dette gjøres ikke bare av ren forfengelighet, men fordi en velstelt pels beholder varmen bedre, og renslighet beskytter helsa.
Rotter som sosiale dyr
Rotter er flokkdyr, og knytter gjerne svært sterke bånd til de andre i gruppa si. Rottene bor sammen, sover sammen, steller hverandre og beveger seg ut av rottebolet sammen. Men dette er altså rottene innad i gruppa, for overfor fremmede rotter og inntrengere på territoriet kan de være voldsomt aggressive. Også når rang skal bestemmes innad i gruppa kan det bli mye slåssing; Det vil alltid være én sjef, en dominerende rotte, innad i gruppa. Sjefsrotta vil naturligvis også være den mest aggressive overfor inntrengere, da det er denne rotta som har mest å tape hvis nye flokkmedlemmer skal introduseres.
Forskjeller mellom kjønnene
Hunnene er gjerne mer aktive enn hanner, og bruker mye tid på å stelle og ordne i buret. De markerer også mindre. Hannene derimot markerer en god del, men er til gjengjeld litt slappere og mer bedagelige, noe som gjør at hannrotter gjerne blir litt mer kosete overfor mennesker enn hunnrotter. Hanner er vanskeligere å introdusere overfor andre hannrotter, enn for hunner overfor andre hunnrotter.
Kilder:
G. Bulla: Tamrotter
http://no.wikipedia.org/wiki/Rotter
http://www.intetsrotter.dk
http://www.petwebsite.com
Foto:
Nærbilde av vill brunrotte av Reg Mckenna.
Bilde av vill brunrotte sett fra siden av Peter Pearson.