Fysisk helse

Som hos mennesker er det stor forskjell mellom rotteindividene når det gjelder hvor lett de har for å bli syke, hvordan de håndterer sykdom og hvor lett det vil vises. Et særlig problem med små dyr – som jo i naturen er byttedyr – er at de vil gå aktivt inn for å skjule svakheter. Det er en av grunnene til at det kan være vanskelig å se om ei rotte er helt frisk. Likevel er det gjerne enklere å se sykdomstegn hos rotter enn for eksempel hamstere, siden mange mennesker klarer å tyde rotters kroppsspråk bedre, og på grunn av den velkjente porfyrinen (se nedenfor) som kommer ut av nese eller øyne ved flere tilfeller av sykdom, som ved luftveisinfeksjon og stress. Uansett er det viktig å handle raskt når sykdomstegn begynner å vise seg, for sykdom utvikler seg svært raskt hos rotter. Hos rotter forekommer luftveisinfeksjoner eller kroniske luftveisproblemer ofte.

Her finner du informasjon om hvordan du best kan forebygge sykdom hos de små. Under Generelt ligger også en detaljert sykdomsliste, over to deler (a-g og h-å).

Helsesjekk

For å oppdage eventuell sykdom tidlig er det lurt å utføre jevnlige helsesjekker hjemme, og dette kan gjerne gjøres ukentlig, for eksempel i forbindelse med burvask. Undersøk kroppen grundig, se i ører etter møkk eller tørr hud, stryk over pelsen og kjenn etter klumper eller uregelmessigheter, se på analåpningen, tenner og klør. Øynene skal være kvikke og oppmerksomme. Det er også lurt å veie rotta, for slik å kunne registrere eventuelle vektendringer. Hvis tennene eller klørne er for lange må de klippes, men klipp aldri så langt inn at du treffer nerven. Tennene må være korte nok til at rotta kan gnage og tygge maten uten problemer. Når klørne er for lange gjør de en rund bue som tvinger tærne ut til siden når foten trår ned. Det er sjelden at rotteklør trenger en klipp, da de fleste tar hånd om dette selv.

Syke rotter undersøkes helst hver dag, slik at du kan oppdage eventuelle endringer eller nye symptomer raskt.

Sykdomstegn

Her er noen av de vanligste sykdomstegnene, de kan opptre alene eller kombinert:

• Porfyrin (rød væske rundt/fra øyne eller nese).
• Endring i spise- og drikkevaner.
• Vekttap.
• Endring i dovaner, eller endring i farge, konsistens og mengde på  avføring og urin.
• Møkkete bakende, området rundt anus.
• Endring i oppførsel, som apati eller økt aggresjon.
• Tett eller rennende nese.
• Nysing, hvesing eller hosting.
• Sikling.
• Økt kløing.
• Endret kroppsholdning, som kroket kropp.
• Sviktende balanse og koordinering eller skeivt hode.
• Endring i pelsen, som et «uflidd» utseende, hårløse flekker eller generelt pelstap.
• Endring i søvmønster, gjerne betraktelig økning i antall sovetimer.
• Kuler eller absesser.

Se også kryssreferansen for sykdommer i menyen.

Porfyrin

Porfyrin er en rød væske som kommer ut av nese og øyne, og er synlig når disse væsker mer enn vanlig. Porfyrin er ikke blod, og er ikke farlig i seg selv, men er et tegn på at noe er galt. Det kan være stress, smerter i kroppen eller luftveisinfeksjon, for å nevne noe. Ved luftveisinfeksjon kan porfyrin være det første synlige symptomet, og er ikke noe en bør ta lett på. Også hvis rotta har fått rusk i øyet vil det komme porfyrin.

Uavhengig av årsak til porfyrin fra øynene kan det hjelpe ved å bruke en steril saltvannsløsning (øyedråper i små kapsler fås kjøpt på apoteket, og passer fint til dette) og tørke lett over med rent papir, sårkompress eller bomull.

Åpne sår

Rotter slåss noen ganger så heftig at det resulterer i åpne sår. Hvis skadene er store bør du oppsøke veterinær snarest, for riktig sårbehandling og eventuell antibiotika. Ved småsår er dette sjelden nødvendig. På samme måte som sykdom utvikles raskt hos rotter, kan de også i noen tilfeller leges raskt. Det blir en vurderingssak om såret må renses eller ikke. Her kan en bruke kamillete eller eget middel for dette som fås kjøpt i dyrebutikker. Midler beregnet på sårrens for mennesker er ikke alltid trygt.

Medisinering

Noen ganger er det nødvendig å behandle rotter med medisiner, men dette må alltid skje etter råd fra lege. Bruk aldri medisiner foreskrevet til mennesker eller andre dyr, uten å rådføre med veterinær først. Ved bruk av antibiotika kan rotta få litt løs mage. Søk om råd hos veterinæren og forsøk i denne tiden å holde nye matvarer samt ferskmat til et minimum. Hvis rotta nekter å spise medisinen sin kan denne ofte smugles inn gjennom mat: Babygrøt, fruktmos, yoghurt eller annen bløt mat.

Når mennesket blir syk

Enkelte sykdommer kan smitte fra menneske til rotte, og særlig i tilfeller med omgangsyke og forkjølelse bør du være ekstra forsiktig ved håndtering av rottene. Slike sykdommer kan raskt bli mer alvorlig og potensielt livstruende for de små, enn det er for mennesker. Vask hendene godt og unngå unødvendig håndtering. Hvis andre i husstanden kan ta seg av det nødvendige stellet er det godt.

Avlivning

I noen tilfeller vil rotta være så syk at det beste du kan gjøre for den lille er la henne få slippe, men en slik avgjørelse må alltid tas ut fra hensyn til rotta selv. Å avlive et dyr for å slippe veterinærkostnader eller stress med å pleie et sykt dyr kan ikke forsvares. Hvordan en vet når det rette tidspunkt er er individuelt, og ulike rotter vil ha ulik måte å kommunisere hva de selv ønsker. Avlivning bør alltid skje i samråd med veterinær. Du kan selv velge om du vil sitte med den lille mens bedøvelsen og den siste sprøyta settes.

Kjønnsbestemming

Rotter er svært enkle å kjønnsbestemme, siden hannrottene har svært store og synlige testikler. Tar du en titt på understellet og likevel er i tvil, er det mest sannsynlig ei jente – eller en kastrert hannrotte.  

Kastrering 

Det anbefales ikke å utføre inngrep på ellers friske rotter, men noen ganger kan kastrering være på sin plass. Selvfølgelig ved en eventuell svulst i testikkelen, men det er også brukt for å roe ned aggressjon hos mannlige rottesamboere med en lav terskel for slåssing. 

Kilder:
G. Bulla: Tamrotter
D. Ducommun: Rats
http://www.petwebsite.com

Foto:
Bilde av rottetenner av Alexey Krasavin.